”Aftenspsalme” er skrevet av Dorothe Engelbretsdotter på 1600 tallet, det som kalles for barokken. Teksten handler i korte trekk om døden, og lengselen etter velsignelse fra Gud slik at man kom opp til himmelen og ikke helvette.
Døden og livet etter døden er sentralt i barokken. I ”Aftenspsalme” kommer døden til uttrykk gjennom metaforer og språklige bilder, eksempler på dette er; timeglasset renner ut, himmelen blir tung og sort, nær oss er den mørke natt. Forholdet de hadde til døden kommer frem i strofe 2, vers 2; ”Timeglasset renner ut” som er en slags metafor på at etter hvert minutt som gikk er man ett skritt nærmere døden. Et annet typisk barokk trekk er dramatiske tekster. ”Gud, jeg slipper ikke deg før du har velsignet meg”, her kommer lengselen etter velsignelse frem på en dramatisk måte.
Dagens samfunn har blitt mer flerkulturelt. Ikke alle tror på Gud, himmel og helvete. Vi er ikke like opptatt av å be til gud for å få velsignelse for å komme til himmelen. Barokken var preget av sykdommer og pester, så døden kom mer brått på enn den gjør i dag, mange søkte derfor til Gud for å få trøst. De ble hele tiden mint på at døden var nær, at hvert sekund talte. Derfor var det viktig med velsignelse fra gud sånn at man fikk det bra etter døden. På 1600-tallet hadde de ikke like stor kunnskap om medisiner som vi har i dag, så hvis man fikk en sykdom, eks influensa, så var sjansen stor for at man døde. Sånn sett kan man si at de hadde et mer anspent forhold til døden enn det vi har, for vi har mer tilgang på medisiner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar